Campo de’ Fiori
Campo de' Fiori (omtrent: Blomsterfeltet, eller Blomsterenga – misvisende er navnet blitt oppfattet som Blomstermarkedet, fordi plassen i dag huser et marked, som blant annet selger blomster. Men i virkeligheten stammer navnet fra overgangen mellom middelalder og renessanse, den gang plassen var en blomstereng i utkanten av bebyggelsen) er en plass sentralt i Roma, i bydelen Parione, øst for Tiberen.
I det gamle Roma var dette et ubebygd og ubrukt område mellom Pompeius' teater og Tiberen, som ofte flommet over og innover til dette strøket. Selv om Orsiniene etablerte seg på sørflanken av området på 1200-tallet forble det uutviklet frem til 1400-tallet.
Den første kirken i plassens nærhet ble bygd under pave Bonifatius IXs pontifikat (1389–1404), Santa Brigida a Campo dei Fiori. Den svenske Birgitta av Vadstena, helligkåret av Bonifatius IX, hadde lenge levd og døde også der, altså inntil datidens Campo de' Fiori.
Da strøket senere ble utviklet ble Birgittakirken avskåret fra den krympede Campo de' Fiori og ligger nå mot Piazza Farnese.
I 1456, under pave Callixtus III, sørget kardinal og pavelig camerlengo Ludovico Trevisano for brolegging av området som del av et større prosjekt for å forbedre bydelen Parione. I samme forbindelse ble det foretatt mange andre utbedringer og strøket fikk flere viktige byggverk, om enn ikke direkte inn mot dagens plass. Orsinienes plass ble ombygd, og det staselige renessansebyggverket Palazzo della Cancelleria, bygd og utsmykket av Andrea Bregno og Donato Bramante, butter så vidt mot Campo de' Fiori. Dette palasset har siden 1929 vært ett av Vatikanstatens ekstraterritoriale områder i Roma; det huser sentrale vatikanske rettsinstanser.
Offentlige henrettelser fant sted på Campo de' Fiori fra senmiddelalderen av.
Midt på plassen ble det i 1889 satt opp en bronsestatue av dominikaneren og filosofen Giordano Bruno, som ble brent som kjetter der torsdag den 17. februar 1600. For å spare ham for noe av smertene ble en pose krutt hengt rundt halsen hans, slik at han døde av eksplosjonen fremfor av å bli brent sakte. Selv om det er ubestridt at han ble henrettet som kjetter etter en rettssak ledet av inkvisisjonen, er det faktisk noe uklart hva nøyaktig dette kjetteriet bestod i; rettspapirene er gått tapt. Bare et sammendrag er kjent; det ble gjenfunnet i 1940.[1]
Statuen var særlig frimurermesteren og billedhuggeren Ettore Ferraris verk. Han ledet den mektige losjen Grande Oriente d'Italia. Statuen ble satt opp som et svar fra frimurerne på den pavelige encyklika Humanum genus av 20. april 1884, der pave Leo XIII fremstiller frimureriet som ødelegger av Guds rike. På denne tiden pågikk det en særlig intens strid mellom Den katolske kirkes læreembede og frimureriet. Det var i sin tid stor strid i byen om denne statuen.
En internasjonal komité hadde siden 1885 arbeidet for at en slik statue skulle reises. Den bestod blant annet av Victor Hugo, Herbert Spencer, Ernest Renan, Ernst Haeckel, Henrik Ibsen og Ferdinand Gregorovius.[2][3]
Campo de’ Fiori er ellers ikke noen viktig plass i Roma; det er ingen viktige byggverk ved den, og det er den eneste piazza i Romas eldre indre deler uten kirke.
Rivingen av noen bygninger i 1858 utvidet Campo de' Fiori igjen, og siden 1869 har det vært et grønnsaks- og fiskemarked i denne nyvunne delen av plassen hver morgen. En gammel fontene, kalt «la Terrina» (suppetallerkenen), som tidligere tjente til å forsyne kveg med vann, ble flyttet til plassen i 1889, og gjør nytte for seg ved å holde blomstene friske. Den har inskripsjonen FA DEL BEN E LASSA DIRE («Gjør vel og la dem snakke»).
I 1869 ble blomstermarkedet på Piazza Navona noe lenger nord i Romas indre by stengt, og blomsterhandelen flyttet da over til Campoen, der det før hadde vært et hestemarked to dager i uken. Det er en utbredt feiloppfatning at plassens navn ble gitt da. Men navnet er mye eldre: I middelalderen, før hestehandelen begynte her, vokste det blomster her.
Folkelivet på piazzaen er antagelig tatt på kornet i filmen Campo de' fiori fra 1943, med skuespillerne Anna Magnani og Aldo Fabrizi.
Plassen spiller også en rolle i Ernst Haeckels liv. I september 1904 deltok han på den internasjonale fritenkerkongressen i Roma som en av 2000 deltakere. Der ble han høytidelig utropt av deltakerne til «motpave», og ved en demonstrasjon på Campo de' Fiori festet Haeckel en laurbærkrans på Giordano Bruno-statuen.
I dag er plassen også marked for matvarer.
Cinema Farnese ved plassen er en av Romas mest tradisjonsrike kinoer. Det ligger nå en rekke puber, kneiper og vinlokaler i området.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Angelo Marcati (red.): «II Sommario del Processo di Giordano Bruno, con appendice di Documenti sull'eresia e l'inquisizione a Modena nel secolo XVI», i Studi e Testi, vol. 101.
- ^ Alan Powers, Bristol Community College, Campania Felix: Giordano Bruno’s Candelaio and Naples – websted besøkt 27. mai 2007 – web.archive.org besøkt til 18. mar 2005 revisjonen.
- ^ Hans-Volkmar Findeisen: „Gegenpapst und Designer des Darwinismus“ – Wer kennt heute eigentlich noch Ernst Haeckel? (på tysk) – websted besøkt 27. mai 2007